Å få tak i tomt til egen hytte gikk ofte gjennom kjente eller i direkte kontakt med grunneier. Det var to ”store” grunneiere på Asmaløy, Huser-området, Helgesen og Lorentzen.
Vår mor og far, Unni og Tore, ønsket seg et sommersted. Far hadde studert sammen med en av bøndene på Asmaløy, sønnen til Larsen, som satte oss i kontakt med grunneier Lorentzen. Området han ønsket å selge, var så stort at far og mor ikke ønsket hele tomten alene. De tok da kontakt med Rontén, som var kunde i DnC hvor far jobbet. Sammen kjøpte de da flere mål tomt ved Gravningen i Nordre Huser. Tomten delte vi i 2, hvor Rontén fikk den største.
Restriksjoner på hyttebygging fantes knapt. Hadde du en avtale med grunneier, var veien åpen for å bygge. Med snekke og leid pram taues det materialer til mang en enkel hytte.
På 60-tallet ble biler transportert i spesialbyggede kasser. Dette materiellet/planket brukte de til å bygge store deler av «lille-hytta».
Dette var på midten av 60-tallet, og jeg husker fortsatt første gang vi var ute å for å se på hyttetomten. Vi bodde da i bryggerhuset til Lorentzen. Fytte katta, – så vondt varm melk direkte fra kua smaker… Et annet minne er frosk i det høye gresset, og så huggormen da…
Først ble ”lillehytta” satt opp, men den gang der hvor den ”store hytta” nå ligger. Planen var hele tiden, når økonomien tilsa det, å bygge en større hytte der hvor ”gressplenen” er.
Standaren var først enkel, uten strøm og innlagt vann og med utedo i skogen. Guttene hadde egen «tissebusk», hvor det senere vokste poteter og jordbær. Det var nærmest som en campingvogn i størrelse, men som sto fast på svaberget.
Allikvel mange gode minner, med kake laget på propanbluss, kortspill og mange sjørøverskip som ble senket i kveldens mørke.
Den store veksten i antallet hytter skapte alvorlige bekymringer i Hvaler kommune og i 1976 innføres byggestopp på hytter.
Grunnet økonomi, ble bygging av ”store-hytta” forsinket, og innen tegninger og byggesøknad var sendt inn til kommunen, var det full byggestopp. Naboen forsinket også prosessen, da de ikke ønsket å ha en ny større hytte så nær seg.
I 1976 fikk mor og far allikevel lov til å sette opp en ny hytte, men den måtte da ligge på samme sted som «lille-hytta». Lille-hytta ble da flyttet/rullet bakover, det ble bygget nytt, men for at vi også skulle få lov til å behold denne, måtte disse «kobles sammen» med et lite tak.
På 2000-tallet ble de siste hyttene bygget, med sine rundt nå 4700 hytter på Hvaler-øyene.
De første årene var det ikke fastlandsforbindelse til hytta på Hvaler. Vi var så heldige at vi tidlig hadde bil i familien, først en Volvo PV, så en Ford 12M, siden Peugot…
Vi kjørte bil til Tangen på Kråkerøy for så ta ferge til enten Revholmen på Vesterøy eller noen ganger til Rød. Derfra måtte vi gå… Etter hvert hadde vi en liten båt liggende på Rød.
Med flere og flere hytter ble det satt i gang utbygging av fastlandsvei og broer utover Hvaler-øyene.. Allerede i 1964 ble bro over Skjelsbusundet åpnet, tidlig i 70-årene kommer forbindelsen over Asmaløysundet
I oktober 1989 ble den 3751 m lange tunnelen under Løpern åpnet.
Før tunnelen og før fastlandsforbindelsen var Hvaler et samfunn med en sterk forgubbing og synkende befolkningstall. Etter at fastlandsveien ble etablert har flere og flere valgt å bosette seg på øyne igjen. Blant annet pappaen til Maria, Svend.